Lov&Data

4/2022: Leder
01/11/2022

Leder

Av Jarle Roar Sæbø, ansvarlig redaktør

I dag vil jeg gjerne rope hurra for Datatilsynet. I det siste har vi igjen sett eksempler på at aktører med særinteresser innenfor et bestemt område, krever datainnsamling på en måte som tilsidesetter borgernes personvern på en urimelig måte. SSB krevde at dagligvarekjedene NorgesGruppen, Rema 1000, Coop og Bunnpris i sanntid skulle overføre kvitteringer til SSB. For 70 % av kundene ville Datatilsynet være i stand til å koble dataene til enkeltpersoner via betalingsinformasjonen, og Datatilsynet ville da få informasjon om hvem som har handlet hva samt tid og sted for handlene. Informasjonen ville komme inn til SSB i sanntid, slik at SSB visste hva du har handlet sekunder etter at handelen var gjennomført.

I sin egen Kost-nyttevurdering som ble overgitt til Datatilsynet, under-streket SSB at de allerede behandlet personopplysninger av sensitiv art, herunder helseopplysninger. Her er det likevel en prinsipiell forskjell i at de aktuelle helseopplysningene allerede finnes i offentlige registre. Det nye tiltaket fra SSB ville derimot innebære tvungen overføring av personopplysninger fra det private næringsliv og over i et offentlig register. Man kan kanskje innvende at dette er personopplysninger som allerede finnes, og som ligger i hendene til private aktører. Til dette vil jeg bemerke at summen av personopplysninger fra fire ulike dagligvarekjeder ville gi et enda mer intimt bilde av enkeltpersoners private anliggender enn de personopplysningene kjeden besitter hvor for seg.

Etter min vurdering har SSB feilet i avveiningen av de ulike interesser. SSB har sine helt legitime formål, og de har et viktig samfunnsoppdrag, men SSB burde likevel ha innsett at personvernhensyn ikke ville bli tilstrekkelig ivaretatt med dette forslaget. Når SSB feilet på denne måten, er det altså grunn til å rope hurra for Datatilsynets handle-kraft, fordi Datatilsynet har varslet forbud mot tiltaket. Vi får håpe at SSB legger dette forslaget til side.

En statistikk jeg kunne tenke meg å se i denne sammenheng er som følger: Hvor stor andel av befolkningen bruker kontanter fordi de ikke er komfortable med dagens datainnsamling slik den allerede er, og hvor mye ville denne andelen vokse om de visste at SSB ville sitte med en komplett oversikt over alle deres innkjøp i dagligvarebutikker? Min personlige kontantbruk har iallfall gått opp bare ved å ha lest forslaget fra SSB. Når offentlige aktører tilsidesetter personvernet på denne måten, bør borgerne selv ta de grep man kan for å verne om sitt personvern.

Jarle Roar Sæbø
Jarle Sæbo, portrett