Lov&Data

1/2023: Immaterialrett
28/03/2023

Nytt om immaterialrett (2)

Av Hedda Baumann Heier, senioradvokat, Camilla Hagelien, advokat, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS.

Forslag til ny lov om beskyttelse av norsk forsvarsteknologi og sikkerhetsgraderte patenter.

Et svart helikopter som flyr over fjell i solnedgang, foto.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Forsvarsdepartementet har fremlagt forslag til ny lov om beskyttelse av norsk forsvarsteknologi og sikkerhetsgraderte patenter. Forslaget er sendt på høring med høringsfrist 13. april 2023. Den foreslåtte loven skal erstatte gjeldende lov av 26. juni 1953 om oppfinnelser av betydning for rikets forsvar, og vil ha en bredere nedslagsfelt. Den skal kunne omfatte alle varer, tjenester og teknologi som brukes til forsvarsformål – uavhengig av hva som allerede er tilgjengelig på markedet og teknologiens utviklingsnivå. Hensikten er å redusere sårbarheter og tilrettelegge for nasjonale kontroll med sentrale innsatsfaktorer for å ivareta Forsvarets operative evne.

Loven vil komme til anvendelse på teknologi som departementet etter vedtak mener har vesentlig betydning for Forsvarets operative evne, og som derfor er beskyttelsesverdig. Hvorvidt teknologien anses for å ha vesentlig betydning, beror på en konkret helhetsvurdering, hvor det blant annet kan ses hen til hvilke konsekvenser tap av teknologien vil ha for operativ evne, om den er tilpasset norske forhold, om den er allment tilgjengelig på markedet og hvilken betydning teknologien har for beskyttelse av sensitiv informasjon.

Et vedtak om at en teknologi er beskyttelsesverdig innebærer blant annet at det kreves tillatelse fra departementet før teknologien kan deles. Videre vil departementet kunne pålegge eller forby bruk, utvikling eller produksjon av teknologien dersom dette er nødvendig for å ivareta Forsvarets operative evne. Departementet vil også kunne ekspropriere og sikre seg rett til å utnytte en beskyttelsesverdig forsvarsteknologi dersom krav om tillatelse eller pålegg om forbud ikke gir tilstrekkelig kontroll.

Departementet legger opp til at et vedtak om ekspropriasjon eller rett til utnyttelse vil kunne gi rett til erstatning, mens rett til erstatning for øvrige vedtak vil avhenge av en konkret helhetsvurdering der utgangspunktet vil være at det ikke er en rett til erstatning.

Reglene om hemmelige patenter foreslås i all hovedsak videreført fra gjeldende lov.

Få tilgang til høringens dokumenter her:
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-ny-lov-om-beskyttelse-av-norsk-forsvarsteknologi-og-sikkerhetsgraderte-patenter/id2959220/

Avgjørelse fra Høyesterett i Kystgjerde-saken (HR-2022-2222-A)

Høyesterett avsa den 16. november 2022 dom i saken mellom Norgesgjerde AS og Vindex AS (samlet «rettighetshaverne») og Kystgjerdet AS («Kystgjerdet»). Saken gjaldt utmåling av vederlag og/eller erstatning for varemerkekrenkelse.

Utgangspunktet for tvisten var at Kystgjerdet markedsførte sine PVC-gjerder gjennom annonsetjenester og kjøpte søkeord som sikret at Kystgjerdet ble prioritert i trefflisten. Kystgjerdet hadde kjøpt VINDEX og NORGESGJERDE som søkeord i annonsene, som er varemerker tilhørende rettighetshaverne. Dette innebar at når forbrukere søkte etter PVC-gjerder fra Vindex eller Norgesgjerde, ville Kystgjerdet komme øverst. Dette er ikke nødvendigvis ulovlig jf. HR-2021-2479 avsnitt 66, men i denne saken hadde lagmannsretten rettskraftig avgjort at varemerkene var brukt på en slik måte at det utgjorde en krenkelse. Saken for Høyesterett var begrenset til hvilken kompensasjon rettighetshaverne hadde krav på for krenkelsen.

Rettighetshaverne hadde krevd erstatning etter varemerkeloven § 58 første ledd bokstav b. Høyesterett mente at det ikke var grunnlag for å utmåle erstatning for fortjenestetap eller omdømmetap. Det var heller ikke adgang til å kreve vinningsvederlag etter § 58 første ledd bokstav c. Den gjenstående utmålingshjemmelen var da retten til å kreve rimelig lisensavgift etter § 58 første ledd bokstav a.

Etter en gjennomgang av ulike utmålingsmetoder, forkastet Høyesterett lagmannsrettens beregningsmodell, da det ikke fantes økonomiske faktorer som ga et rimelig utgangspunkt for utregningen. Som konsekvens uttalte førstvoterende at «lisensavgiftene må utmåles som engangsbeløp etter et skjønn. Jeg har, slik saken ligger an, ikke grunnlag for å oppstille generelle prinsipper for hvordan en rimelig lisensavgift skal beregnes ved ulovlig bruk av andres varemerke i annonsetekster, når det skjer ved kjøp av konkurrenters varemerke som søkeord».

Høyesterett anså 400 000 kroner som et rimelig lisensavgiftsbeløp og siden Kystgjerde hadde handlet grovt uaktsom ble det tilkjent dobbellisensavgift som da utgjorde 800 000 kroner for hvert seskap.

For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig representerte Kystgjerdet AS i saken.

Les avgjørelsen i sin helhet i Lovdatas database: HR-2022-2222-A .

Hedda Baumann Heier
Hedda Heier, portrett
Camilla Hagelien
Camilla Hagelien, portrett