Skip to content

Lov&Data

3/2024: Artikler
30/09/2024

Norsk rett møter Baby Reindeer

Av Nicholas Foss Barbantonis, assosiert partner, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS. Nicholas arbeider i firmaets prosedyreavdeling, med fokus på teknologi, media, telekom og immaterialrett, Fabian Bjørnstad, advokatfullmektig, Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS. Fabian arbeider i firmaets teknologi- og medieavdeling, med fokus på kommersiell kontraktsrett og Camilla Hagelien, fast advokat i ­Simonsen Vogt Wiig AS. Camilla arbeider i prosedyreavdelingen og har erfaring fra arbeid med teknologi- og medierelaterte problemstillinger.

1. Innledning

Netflix-serien Baby Reindeer følger hovedpersonen Richard Gadd i en fiktiv utgave av seg selv og personforfølgeren «Martha» i hva Netflix hevder å være en «true story». Gjennom seriens syv episoder skildres «Martha» som en tidligere straffedømt «stalker»,(1)Stalker og personforfølger brukes synonymt i denne artikkelen. og serien viser hvordan hun skal ha personforfølget Gadd gjennom blant annet e-poster, tekstmeldinger og fysisk forfølgning. Serien har hatt over 88,4 millioner visninger og har hjulpet generere over 9,5 milliarder dollar i inntekter for Netflix i andre kvartal 2024.(2)Se: https://s22.q4cdn.com/959853165/files/doc_financials/2024/q2/FINAL-Q2-24-Shareholder-Letter.pdf(nedlastet 16.08.2024). Serien har imidlertid blitt gjenstand for stor debatt.(3)Se: https://www.nrk.no/kultur/kvinne-som-hevder-a-vaere-virkelighetens-martha-i-_baby-reindeer_-saksoker-netflix-for-1_8-milliarder-1.16915765(nedlastet 16.08.2024) og https://d18rn0p25nwr6d.cloudfront.net/CIK-0001065280/d9ac401f-6967-4a26-868c-710952e5f3c0.pdf(nedlastet 16.08.2024).

Kort tid etter utgivelsen ble «Martha» identifisert som skotske Fiona Harvey.(4)Se: https://www.theguardian.com/tv-and-radio/article/2024/may/10/piers-morgans-baby-reindeer-interview-fiona-harvey-reeked-grubby-exploitation(nedlastet 16.08.2024). Harvey tok ut søksmål mot Netflix i juni 2024, med krav om erstatning, «punitive dam­ages», menerstatning, og oppreisning på totalt flere hundre millioner dollar.(5)Stevningen er tilgjengelig her: https://fingfx.thomsonreuters.com/gfx/legaldocs/zjpqyemebpx/Baby%20reindeer%20complaint.pdf(nedlastet 16.08.2024). De aktuelle ansvarsgrunnlagene er æreskrenkelse, forsettlig skade av psykologisk art, uaktsomhet, grov uaktsomhet og retten til personlig særpreg i henhold til kalifornisk lov og rettspraksis.

Illustrasjon: Colourbox.com

I denne artikkelen analyserer vi hvordan denne saken kunne utspilt seg i et norskrettslig perspektiv. Vi har tatt utgangspunkt i reglene om æreskrenkelse, krenkelse av privatlivets fred og prinsipper for vurdering og utmåling av erstatnings- og oppreisningskrav. Saken aktualiserer for øvrig spørsmål tilknyttet personvernreglene og journalistfritaket i personopplysningsloven § 3, samt reglene om villedende markedsføring. Dette er imidlertid spørsmål som ikke vil bli behandlet i denne artikkelen.

I denne artikkelen analyserer vi hvordan denne saken kunne utspilt seg i et norskrettslig perspektiv. Vi har tatt utgangspunkt i reglene om æreskrenkelse, krenkelse av privat­livets fred og prinsipper for vurdering og utmåling av erstatnings- og oppreisningskrav.

2. Søksmålet mot Netflix

Fiona Harvey har gått hardt ut i søksmålet mot Netflix om at fremstillingen i Baby Reindeer er usann. Hun løfter hovedsakelig frem tre forhold. For det første at Harvey ikke har blitt dømt to ganger for personforfølging og sonet fengselsstraff. For det andre at Harvey ikke har personforfølget en politimann, og for det tredje at Harvey ikke har seksuelt forgrep seg på Gadd.(6)Harvey v Netflix (avsnitt 28). ­Påstandene blir tydelig presentert og gjentatt flere ganger i serien, og det etterlates ingen tvil om deres innhold. Et annet sentralt aspekt i saken er at seriens første episode innledes med setningen «[t]his is a true story». Mye av seriens markedsføring har også sentrert seg rundt nettopp denne formuleringen.

Netflix og Gadd har bekreftet at den virkelige inspirasjonen bak «Martha» aldri ble dømt for straffbare forhold.(7)Se: https://www.hollywoodreporter.com/tv/tv-news/netflix-letter-baby-reindeer-stalker-fiona-harvey-richard-gadd-1235962991/(nedlastet 16.08.2024) og https://s3.documentcloud.org/documents/25020581/gadd-declaration-harvey-lawsuit.pdf(nedlastet 16.08.2024). Hun var imidlertid underlagt et trakasseringsvarsel, ­eller såkalt «first instance harassment warning».(8)Såkalte first instance harassment warnings ble tidligere brukt av britisk politi som et administrativt middel for å håndtere trakasseringsanklager, se for øvrig https://s3.documentcloud.org/documents/25020581/gadd-declaration-harvey-lawsuit.pdfside 17(nedlastet 16.08.2024). Selv om Netflix har ­erkjent at Harvey var inspirasjonen bak «Martha»,(9)Se: https://www.hollywoodreporter.com/tv/tv-news/netflix-letter-baby-reindeer-stalker-fiona-harvey-richard-gadd-1235962991/(nedlastet 16.08.2024). har Gadd opprettholdt anførselen om at serien er ­basert på hans egne følelser og minner, og at den ikke er ment å fremstille noen virkelige personer.(10)Se: https://s3.documentcloud.org/documents/25020581/gadd-declaration-harvey-lawsuit.pdfside 2 flg (nedlastet 16.08.2024). Serien har ifølge Gadd som formål å vise hans utfordringer med sek­suelt misbruk, manipulasjon, utnyttelse, besettelse, seksuell identitet, selvforakt, selvdestruksjon og selvoppdagelse.(11)Ibid side 3 flg. Allikevel bruker han nærmere 20 sider på å forsvare at historien er basert på faktiske forhold Gadd ble utsatt for av Harvey i 2015.(12)Ibid. Gadd forteller om voldshendelser og seksuell misbruk og har lagt frem tusenvis av e-poster og telefonbeskjeder med seksuelt eksplisitt, voldelig og nedsettende innhold, hatytringer og trusler, som er blitt overgitt til politiet.(13)Ibid. Han har også lagt ved bevis på dialog med politiet og trakasseringsvarselet mot Harvey, samt bevis på tidligere forfølgelse av andre.(14)Ibid side 17 og 18.

Det er imidlertid ikke lagt frem bevis på verken det seksuelle overgrepet som vises i serien, eller at Harvey har forfulgt en politimann.

3. Ærekrenkelser etter norsk rett

3.1 Oversikt

Forutsatt at en domstol fastslår at Harvey kan identifiseres som ­«Martha» oppstår spørsmålet om serien medfører at Harvey ærekrenkes. Å introdusere Baby Reindeer som en «sann historie» skaper en viss forventning hos seeren om at forholdene er representativt for forholdet mellom Gadd og Harvey. Dette vil også kunne ha en side mot markedsføringslovens bestemmelser om urimelig handelspraksis og villedende handlinger, jf. markedsførings­loven §§ 6 og 7. Dette er imidlertid utenfor rammen for denne artikkelen.

3.2 Skadeserstatningsloven § 3-6 a

Etter skadeserstatningsloven § 3-6 a er den som «uaktsomt» har satt frem en «ytring som er egnet til å krenke en annens ærefølelse eller omdømme» erstatningsansvarlig for «den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og ­forholdene ellers finner rimelig». Ærekrenkelse var tidligere regulert i straffeloven av 1902 kapittel 23. Når bestemmelsen ble flyttet til ­skadeserstatningsloven ble skyldkravet også nedjustert til uaktsomhet, både for fremsettelsen av ytringen og ved vurderingen av om innholdet er ærekrenkende.

Etter bestemmelsens annet ledd kan det gjøres unntak for ærekrenkende ytring som anses «berettiget etter en avveining av de hensyn som ­begrunner ytringsfrihet». Unntaket viser hvordan bestemmelsen er en balansetest mellom grunnleggende rettigheter.

Skadeserstatningsloven § 3-6 a bygger på veletablert praksis fra Høyesterett og EMD, og reflekterer i all hovedsak de momenter som er blitt lagt til grunn her. Det klare ­utgangspunkt etter norsk rett er ytringsfrihet etter Grunnloven § 100, og vurderingen av om det foreligger en ulovlig ærekrenkelse beror på tre primære spørsmål, nemlig «hvordan det aktuelle utsagnet skal tolkes, om utsagnet er ærekrenkende og om det er rettsstridig».(15)Rt-2014-1170 (avsnitt 90). Se også Rt-2015-746 (avsnitt 52 flg.) og LE-2019-190039.

3.3 Tolkningen av ytringene

En ytring skal tolkes i lys av hvordan den ville blitt oppfattet av en ordinær person, hvor det sentrale er ytringens innhold og kontekst.(16)Rt-2014-1170 (avsnitt 92), Rt-2014-152 (avsnitt 115) og Rt-2015-746 (avsnitt 48). Se også Ovchinnikov mot Russland, 16. desember 2010 (avsnitt 53) EMD-2004-24061, ­Tønsberg Blad AS mfl. mot Norge, 1. mars 2007 EMD-2004-510 (avsnitt 90), samt Erla Hlynsdóttir mot ­Island 10. juli 2012 EMD-2010-43380 (avsnitt 62). Det må både ses hen til det enkelte utsagn og, dersom flere, hvilken ­betydning disse må tillegges sett i sammenheng.(17)Rt-2014-1170 (avsnitt 92), Når det gjelder innholdet, skal det mer til for at ­verdipregede ytringer er rettsstridige enn ytringer om et faktisk forhold. Riktignok forutsetter dette at det ikke foreligger tilstrekkelige holdepunkter for det faktiske forholdet.(18)Ibid (avsnitt 105 flg) og Bjørnar Borvik, Personvern og ytringsfridom, 2011 side 270.

Serien er fremstilt som en «sann historie». Flere vesentlige deler av serieinnholdet er også dokumentert uriktig, og kan heller ikke bortforklares av Gadd/Netflix. Vår vurdering er derfor at en alminnelig seer sannsynligvis vil tolke innholdet i serien slik at Harvey faktisk har begått disse handlingene.

3.4 Om ytringen er egnet til å krenke en annens æresfølelse og omdømme

Begrepet «æresfølelse» tilsier en persons selvrespekt og opplevelse av verdighet, mens omdømme handler om andres oppfatning og personrykte. Som utgangspunkt vil en ­ytring i strid med § 246 («krenker en annens æresfølelse») eller § 247 («skade en annens gode navn og rykte eller til å ­utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit») av straffelovens av 1902 gi klar indikasjon på at det foreligger en ærekrenkende ytring.(19)Rt-2014-152 (avsnitt 99) og Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 488. Likevel understrekes det i forarbeidene at det er rettsgodene som er vernet, altså æresfølelse og omdømme, og det kan neppe oppstilles et faktisk krav om overskridelse av gjerningsbeskrivelsene.(20)Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 488.

Anklager om lovbrudd er egnet til å skade ens æresfølelse og ­omdømme, men ikke alltid.(21)Ibid. Det er imidlertid lite tvil om at slike ­beskyldninger som lagt frem i ­serien, om alvorlige lovbrudd som grov forfølgning og seksuelt overgrep, vil kunne skade en persons æresfølelse og omdømme.(22)Ibid.

3.5 Om den krenkende ytringen er rettsstridig

Spørsmålet om ytringen er retts­stridig etter skadeserstatningsloven § 3-6 a annet ledd handler om ytringen likevel er rettmessig etter en ­avveiing av de hensynene som ­begrunner ytringsfriheten. Det kreves en helhetlig balansering av de motstridende rettighetene for å sikre en rettferdig avveining.(23)Se blant annet Rt-2014-152 (avsnitt 101 flg).

I vurderingen av rettsstrid skal det etter skadeserstatningsloven § 3-6 a annet ledd andre punktum særlig legges vekt på «om ytringen hviler på et fyldestgjørende faktisk grunnlag, på ytringens grad av krenkelse, og om ­hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøtegåelse, om allmenne interesser eller andre gode grunner tilsa at den ble satt frem, og om ytreren har vært i aktsom god tro med hensyn til de momenter som kan gjøre ytringen berettiget». Bestemmelsen er langt på vei en kodifisering av Høyesteretts praksis til bestemmelsene i den gamle straffeloven.(24)Se særlig Rt-2003-928 (avsnitt 44) og Rt-2015-152 (avsnitt 104).

Hvorvidt ytringen bygger på «­fyldestgjørende faktisk grunnlag», tar utgangspunkt i om det på tidspunktet for ytringen var sannsynlighets­overvekt for at forholdet var sant.(25)Rt-2014-152 (avsnitt 110). Unntak gjøres dersom ytringen på dette tidspunktet var tilstrekkelig begrunnet, og om det var sterke hensyn som talte for rask offentliggjøring for å ivareta ytringsfrihetens formål.(26)Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 489.

Det klare utgangspunktet er at sanne ytringer ikke er rettsstridige med mindre tunge argumenter tilsier at det vil medføre et uforholdsmessig inngrep i den omtaltes rettigheter.(27)Ibid. Dette gjelder hoved­sakelig for ytringer med et faktisk innhold, men også mer verdi­pregede ytringer.(28)Ibid. Ifølge EMD er verdi­baserte ytringer en fundamental del av ytringsfriheten og baserer seg på tanken om at alle innehar en rett til å ha en mening.(29)Lingens v. Austria fra 1986 (avsnitt 46). Høyesterett har uttalt at usanne ærekrenkende uttalelser om faktiske forhold som klar hovedregel ikke er beskyttet etter ytringsfriheten.(30)Rt-2005-1677 (avsnitt 74) jf. Rt-2003-928 (avsnittene 41 og 57).

Allmenn interesse vil være det sentrale momentet for å beskytte en æreskrenkelse på bekostning av rettigheter som retten til privatliv etter Grunnloven § 102 og EMK art. 8.(31)Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 489. Særlig gjelder dette ytringer som berører sosialt viktige forhold, som politikk eller maktkritikk, men også ytringer om straffbare forhold kan anses som av allmenn interesse.(32)Ibid.

Dette momentet vil stå sentralt i saken mellom Harvey og Netflix dersom skadeerstatningsloven § 3-6 a skulle komme til anvendelse. Som nevnt innledningsvis, har ikke Netflix fremlagt faktiske grunnlag for de tre påstandene i serien som er løftet frem i søksmålet. Et sentralt spørsmål vil trolig være om de hendelsene Harvey faktisk har begått, selv om de fant sted under andre omstendigheter enn de fremstilt i serien, kan forsvare ytringene.

På den ene siden kan det hevdes at hvis serien skildrer faktiske hendelser, har den en viss berettigelse og offentlig interesse. Offentlig­heten kan ha rett til å bli informert om slike handlinger, spesielt dersom de utgjør en fare for andre eller ­representerer en form for samfunnsskadelig atferd. På den andre siden må man vurdere om serien gir en sannferdig og balansert fremstilling, eller om den overdriver og fordreier virkeligheten på en måte som medfører urettmessig skade på Harveys omdømme og rykte. Selv om Harvey har begått handlinger som kan anses klanderverdige, innebærer ikke det at hun skal måtte godta urettmessige ærekrenkelser. Dersom serien vesentlig overdriver eller legger til fiktive elementer som ikke reflekterer virkeligheten, kan dette utgjøre en krenkelse som ikke kan forsvares med henvisning til ytringsfriheten.

Videre bør det vurderes om ­ytringene primært tjener et underholdningsformål på bekostning av Harvey, eller om de bidrar til en samfunnsdebatt. Her er valget av medium av betydning og vil påvirke hvilke forventinger som kan stilles til sannferdigheten av ytringene.(33)Rt-2014-152 (avsnitt 115). Baby Reindeer er en dramaserie, ikke en dokumentar. Selve valget av medium tar et forbehold om historiens faktiske sannhet. Skuespillere fremfører en manusbasert historie, og det faktum at innholdet er dramatisert fjerner det et stykke fra en objektiv sannhet. Serien er fortellerens subjektive sannhet og hendelsesforløpet må først tolkes av fortelleren, deretter av skuespillerne, og til slutt av seeren. Seeren må derfor ha en viss forventning om at sannheten er noe fjern, selv om det påstås å være en sann historie.

Et annet viktig moment etter skadeserstatningsloven § 3-6 a annet ledd annet punktum, er om «hensynet til den krenkede er tilfredsstillende ivaretatt ved for eksempel adgang til imøte­gåelse». Forarbeidene understreker at den som rammes av beskyldninger skal ha rimelig anledning til å korrigere eller imøtegå disse.(34)Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 489. Imøtekommelsesplikten kan avhenge av den samlede virkningen av flere ­ytringer. For pressen er det også særlig viktig å sikre en balansert fremstilling, da ubalanserte reportasjer kan mangle tilstrekkelig faktisk grunnlag.(35)Ibid. Se også Rt-2002-764 og Rt-2003-1190 (avsnitt 81). Det er uklart hvorvidt det kan stilles tilsvarende krav for innholdsprodusenter, som i tillegg til underholdning også sender faktaorientert materiale i form av serier og dokumentarer. At serien ikke har noen isolert nyhetsverdi slik at det haster å publisere, noe som ofte vil prege journalistikk, kan være et ­argument for at Harvey skulle vært gitt adgang til imøtegåelse.

Endelig følger det av EMD-­praksis at retten til privatliv kun kan forsvare inngrep i ytringsfriheten i tilfeller der angrep på en persons ­omdømme når en viss minste­terskel. Man kan ikke vise til retten til privatliv for å klage over skade på omdømmet hvis denne skaden er en forutsigbar konsekvens av ens egne handlinger.(36)EMDs dom av 7. februar 2012 Axel Springer AG mot Tyskland [EMD-2008-39954], Sidabras and Džiautas v. Lithuania, nos. 55480/00 and 59330/00, § 49, ECHR 2004-VIII) og Rt-2015-746 (avsnitt 72). Dette kan også bli et relevant spørsmål i saken, da Netflix anfører at Harvey ikke kan påvise skade på sitt omdømme, da hennes omdømme allerede var skadet av tidligere nyhetsartikler om hennes tidligere personforfølging av offentlige personer.(37)Se: https://www.hollywoodreporter.com/tv/tv-news/netflix-letter-baby-reindeer-stalker-fiona-harvey-richard-gadd-1235962991/ (nedlastet 16.08.2024).

Det endelige resultatet vil avhenge av en vurdering av hvorvidt ­seriens dramatiserte fremstilling, som Gadd og Netflix har innrømmet, respekterer grensen mellom ytringsfriheten og rettsstridig ærekrenkelse i lys av momentene ­behandlet over. I lys av det faktum som er kjent, mener vi at ærekrenkelsen trolig må anses rettstridig.

4. Om krenkelser av privatlivets fred

4.1 Oversikt

Søksmålet aktualiserer også problemstillinger tilknyttet det norske regelverket om krenkelse av privat­livets fred og retten til privatliv. Vernet om privatlivets fred etter skadeserstatningsloven § 3-6 er nært tilknyttet retten til respekt for ­privatliv som er grunnlovfestet i Grunnloven § 102 og inntatt i EMK artikkel 8.

4.2 Skadeserstatningsloven § 3-6

I henhold til skadeserstatningsloven § 3-6, skal den som «uaktsomt har krenket privatlivets fred» yte erstatning. Selv om erstatningskrav etter skadeserstatningsloven ikke anses som ileggelse av straff, er det lagt til grunn i rettspraksis at skadeserstatningsloven § 3-6 skal tolkes i lys av straffeloven § 267, hvis ordlyd er mer eller mindre sammenfallende.(38)Se eksempelvis Rt-2007-687 (avsnitt 56), Rt-2010-258 (avsnitt 43), som begge er sivilrettslige saker, men ­anvender straffelovens forbud mot krenkelse av privatlivets fred.

Hvorvidt det foreligger opplysninger som angår «privatlivets fred», vil være et spørsmål om hvorvidt «det er tale om opplysninger med en viss grad av sensitivitet».(39)Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 150. En sak som kan gi en viss veiledning om dette spørsmålet er Rt-2010-258. Saken gjaldt spørsmål om krenkelse av privatlivets fred ved utgivelse av en ­lokalhistorisk bok om forfatterens eget småbruk. Deler av boken inneholdt opplysninger om forfatterens samliv med tidligere ektefelle, deres separasjon og øvrige opplysninger om «ekteskapskrisen». Den tidligere ektefellen mente at boken utgjorde en krenkelse av privatlivets fred. Retten kom til at det ikke var «særlig tvilsomt» at disse opplysningene ­omhandlet privatlivet, og selv om ikke alle opplysningene hadde personlig karakter, var «helhetsinntrykket» at det omhandlet tilstrekkelig personlige og sensitive forhold.(40)Rt-2010-258 (avsnitt 51).

4.3 Ville Baby Raindeer medført krenkelse?

I Baby Reindeer fremkommer det en rekke opplysninger som kan knyttes til Harvey og hennes forhold til Gadd, inkludert en del opplysninger som trolig kan belyse Harveys psykiske helse. Selv om ikke alle opplysningene i serien kan ­anses å være sensitive, vil helhetsinntrykket trolig være at disse samlet omfattes av begrepet «privatlivets fred». Neste spørsmål blir da om det foreligger en krenkelse.

I begrepet «krenkelse» ligger det et krav om rettsstrid, som «inneber at det må skje ei totalvurdering av formidlinga i lys av kontekst og situasjon, der omsynet til personvernet samtidig blir ­avvege mot ytringsfridommen».(41)Rt-2010-258 (avsnitt 54), sitert fra Rt-2007-687 (avsnitt 57 og 58). I denne avveiningen må det anvendes en objektiv norm, der personlige opplevelser til vedkommende er av ­mindre betydning.(42)Rt-2010-258 (avsnitt 58). Det skal vektlegges «hvor nærgående og intim opplysningen er», og «om opplysningen er negativ eller positiv for den som omtales, om den er riktig, eventuelt om den fremtrer som sjikanøs».(43)Rt-2010-258 (avsnitt 56).

Man kan identifisere argumenter på begge sider av vektskålen. På den ene siden danner opplysningene en negativ fremstilling av Harvey og belyser potensielt straffbare forhold. Det er også uklart hvorvidt samtlige av opplysningene som kobles til Harvey er sanne. Videre reises det spørsmål om serien kan forsvares ut fra allmenne og offentlige interesser, ettersom det dreier seg om en underholdningsserie. Samtidig er ikke serien bare underholdende. Serien berører flere alvorlige spørsmål tilknyttet personforfølging og overgrep og kan bidra til å skape debatt og belyse større samfunnsproblemer.

Som ledd i denne vurderingen er det relevant å vurdere om Netflix kunne gjort mer for å undersøke om opplysningene de oppgir i ­serien ville krenke Harveys rettigheter. For det tilfellet Netflix var kjent med likhetene mellom Harvey og «Martha», bør det også vurderes om Netflix kunne og burde gjennomført ytterligere tiltak som grundigere anonymisering av personlige meldinger, handlinger og relasjonen til hovedkarakteren. Kort tid etter seriens debut ble Harvey identifisert av seerne på bakgrunn av en tweet rettet mot Gadd i 2014 identisk til et utsagn i serien.(44)Harvey v Netflix side 10 flg. og 29 flg. Akkurat som «Martha» er Harvey en skotsk advokat som bor i London, tjue år eldre enn Gadd, anklaget for tidligere forfølgelse som er offentlig kjent. ­Videre er det ubestridelig likhet mellom Harvey og «Martha» i utseende og talemåte.(45)Ibid. Gitt den raske identifiseringen av Harvey, burde det ha vært gjort mer for å beskytte hennes anonymitet.

Dersom man legger til grunn at distribusjonen av Baby Reindeer utgjør en krenkelse av Harveys rett til vern om privatlivets fred, er neste spørsmål om krenkelsen er erstatningsbetingende.

5. Erstatnings- og oppreisningsvurderingen

Erstatning for krenking av privat­livets fred og ærekrenkelser reguleres i hhv. skadeserstatningsloven §§ 3-6 og 3-6 a. I begge bestemmelser er det et vilkår om at skadevolderen eller krenkeren må ha utvist uaktsomhet. Videre følger det av bestemmelsene at den forulempede kan kreve «erstatning for den lidte skade og slik erstatning for tap i fremtidig erverv som retten ut fra den utviste skyld og forholdene ellers finner rimelig.» Bestemmelsene hjelmer også oppreisningskrav «for skade av ikke-økonomisk art som retten finner rimelig».(46)I saken som verserer for domstolene i California er det også fremmet krav om erstatning for skade på person (psykologisk skade), menerstatning og erstatning for personlige krenkelser, og skade av ikke-økonomisk art. Disse reguleres tilsvarende etter hhv. skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-5. Disse faller utenfor ­omfanget av denne artikkelen etter plasshensyn.

Etter skadeserstatningsloven § 3-6 det et vilkår om at skadevolderen må ha utvist uaktsomhet. Ifølge forarbeidene er det tale om et «rent uaktsomhetsansvar, tilsvarende det som framgår av § 3-6 a om ærekrenkelser». Uaktsomhetskravet knytter seg primært seg til selve ytringen og at denne ville krenke privatlivets fred eller den forulempedes æresfølelse. Uaktsomheten kan også knytte seg til krenkerens mangelfulle forarbeid forut for ytringen.(47)Se for eksempel LB.2013-180678.

Legger man til grunn at vilkårene her er oppfylt blir spørsmålet hvordan erstatningen og/eller oppreisningen skal utmåles. Harvey spesifiserer ikke den anført lidte skaden, foruten at serien har skadet hennes omdømme, og forårsaket skam, latterliggjøring, ydmykelse og sårede følelser. Hun anfører også at hun har lidt alvorlig emosjonell- og ­mental skade. For dette krever hun ­minimum 50 millioner dollar. Dette beløpet er tilsynelatende tilknyttet påstanden om at de uriktige påstandene skal ha vært vist mer enn 50 millioner ganger. Etter skadeserstatningsloven §§ 3-6 og 3-6 a ville Harvey først og fremst hatt krav på erstatning for lidt skade. Det ville blitt fastslått etter en ordinær vurdering av dokumentert lidt økonomisk tap som har adekvat årsakssammenheng med krenkelsen. Et relevant eksempel her kunne vært utgifter til psykolog. Det er ikke kjent om Harvey var i arbeid, men om hun var det og ytringene medføre at hun enten mistet jobben eller ble forbigått, så ville hun dessuten hatt krav på tapt erverv.

Kort fortalt er det lite sannsynlig at Harvey hatt noe erstatningskrav i størrelsesorden mangfoldige millioner dollar mot Netflix etter norsk rett. Etter vårt syn blir det mer ­interessant å vurdere en eventuell oppreisningsutmåling. Dette omfatter erstatning for ikke-økonomisk skade, og har gjennom rettshistorien vært pønalt motivert – man skulle straffe skadevolder og dermed bidra til å skape en preventiv effekt.(48)Hagstrøm, Erstatningsrett, 2. utg., s. 582. I denne sammenheng er det noen likhetstegn mellom dette ansvaret og såkalte «punitive damages» som Harvey krever i California. I senere tid har motivasjonen forflyttet seg mot oppreisningens betydning som kompensasjon for den forulempede.(49)Rt-2011-769.

Som ved ordinært erstatningskrav er det for oppreisning en forutsetning at kravet må stå i årsakssammenheng med ytringen som danner grunnlaget for oppreisningen. Skaden må også være en adekvat følge av handlingen. Dersom dette legges til grunn, skal utmålingen fastsettes «som retten finner rimelig ut fra den utviste skyld og forholdene ­ellers». Dette legger opp til en sakspesifikk og skjønnsmessig vurdering. Det er flere relevante momenter, særlig om den forurettede var sårbar for de aktuelle beskyldningene, og hvor utbredte uttalelsene har vært.(50)Se eksempelvis LB-2013-67432. I Rt-2014-152 og Rt-2014-1170 ble det eksempelvis ­vektlagt at ytringen var landsdekkende. I Harveys sak er ytringene godt kjent over hele verden. I de omtalte sakene ble forulempede ­tilkjent henholdsvis kr 200 000 og kr 400 000.

I Rt-2014-1170 vekta førstvoterende at «beskyldningene var alvorlige, klart ufullstendige og misvisende og i strid med informasjon avisen hadde i hende. Mediedekningen fikk store konsekvenser for A både profesjonelt og personlig.Den førte blant annet til at A ble satt under tilsyn, at det ble opplyst offentlig at politietterforskning ble satt i verk mot ham, og at han ble nektet å operere. A oppfattet beskyldningen, som også ble kjent i fag­miljøet internasjonalt, som så belastende at han sa fra seg internasjonale verv. Han og konen følte seg sosialt isolert og fikk store psykiske problemer. Etter en tid sa han opp stillingen sin og flyttet med familien til Danmark.» I Rt-1994-174 ble spredningsomfanget også vurdert i lys av at den forulempede ikke selv hadde søkt offentlighetens lys. I LB-2013-67432 omhandlet ytringene private forhold uten «offentlig interesse», som medføre at den krenkede hadde «krav på at rettsordenen gir effektiv beskyttelse mot å bli hengt ut i media». Tilsvarende momenter gjør seg gjeldende i Harveys sak.

Med forutsetning om at det foreligger urettmessig æreskrenkelse og/eller krenkelse av privatlivets fred er det ikke usannsynlig at man i Norge ville kunnet blitt tilkjent et millionbeløp som vesentlig over­stiger tidligere norsk rettspraksis.

Et ytterligere og sentralt moment er at Netflix hittil skal ha tjent over 9,5 milliarder dollar på serien. Til sammenligning er det ikke kjent hva krenkeren (regional avis) hadde ­generert av inntekter i Rt-2014-1170, men trolig vil ikke de aktuelle ytringene hatt målbar påvirkning på avissalget. I Rt-2009-265 og LA-2021-155004 ble inntektene ­uttrykkelig vektlagt til fordel for et høyere beløp. Motsatt eksempel er TOSLO-2017-151387 hvor tingretten la til grunn et lavere beløp grunnet krenkerens økonomiske situasjon, hvis hensynet var at vedkommende ikke skulle rammes urimelig hardt. Krenkerens økonomi er dermed relevant i begge retninger. Et argument som tilsier at Harveys oppreisning kunne blitt redusert er at hun selv gjentatte ganger har ­uttalt seg offentlig om saken, som også var tilfellet i LB-2020-64670. Et slikt hensyn skal imidlertid vektlegges med forsiktighet, ettersom man som hovedregel har rett til å imøtegå ytringer. I Harveys sak kan det argumenteres for at hun har gått for langt, ved å blant annet delta på «Piers Morgan Uncensored».(51)Intervjuet er allerede sett over 14 millioner ganger. Intervjuet er tilgjengelig her https://youtu.be/mK-isQXd_Qw?si=hM6II_2pTU4VMVbR.

Med forutsetning om at det foreligger urettmessig æreskrenkelse og/eller krenkelse av privatlivets fred er det ikke usannsynlig at man i Norge ville kunnet blitt tilkjent et millionbeløp som vesentlig over­stiger tidligere norsk rettspraksis. Dette gjelder særlig gitt Harvey-­sakens til dels høyest urovekkende skildringer og at Netflix har generert betydelige inntekter som angivelig direkte følge av krenkelsen.

Noter

  1. Stalker og personforfølger brukes synonymt i denne artikkelen.
  2. Se: https://s22.q4cdn.com/959853165/files/doc_financials/2024/q2/FINAL-Q2-24-Shareholder-Letter.pdf(nedlastet 16.08.2024).
  3. Se: https://www.nrk.no/kultur/kvinne-som-hevder-a-vaere-virkelighetens-martha-i-_baby-reindeer_-saksoker-netflix-for-1_8-milliarder-1.16915765(nedlastet 16.08.2024) og https://d18rn0p25nwr6d.cloudfront.net/CIK-0001065280/d9ac401f-6967-4a26-868c-710952e5f3c0.pdf(nedlastet 16.08.2024).
  4. Se: https://www.theguardian.com/tv-and-radio/article/2024/may/10/piers-morgans-baby-reindeer-interview-fiona-harvey-reeked-grubby-exploitation(nedlastet 16.08.2024).
  5. Stevningen er tilgjengelig her: https://fingfx.thomsonreuters.com/gfx/legaldocs/zjpqyemebpx/Baby%20reindeer%20complaint.pdf(nedlastet 16.08.2024).
  6. Harvey v Netflix (avsnitt 28).
  7. Se: https://www.hollywoodreporter.com/tv/tv-news/netflix-letter-baby-reindeer-stalker-fiona-harvey-richard-gadd-1235962991/(nedlastet 16.08.2024) og https://s3.documentcloud.org/documents/25020581/gadd-declaration-harvey-lawsuit.pdf(nedlastet 16.08.2024).
  8. Såkalte first instance harassment warnings ble tidligere brukt av britisk politi som et administrativt middel for å håndtere trakasseringsanklager, se for øvrig https://s3.documentcloud.org/documents/25020581/gadd-declaration-harvey-lawsuit.pdfside 17(nedlastet 16.08.2024).
  9. Se: https://www.hollywoodreporter.com/tv/tv-news/netflix-letter-baby-reindeer-stalker-fiona-harvey-richard-gadd-1235962991/(nedlastet 16.08.2024).
  10. Se: https://s3.documentcloud.org/documents/25020581/gadd-declaration-harvey-lawsuit.pdfside 2 flg (nedlastet 16.08.2024).
  11. Ibid side 3 flg.
  12. Ibid.
  13. Ibid.
  14. Ibid side 17 og 18.
  15. Rt-2014-1170 (avsnitt 90). Se også Rt-2015-746 (avsnitt 52 flg.) og LE-2019-190039.
  16. Rt-2014-1170 (avsnitt 92), Rt-2014-152 (avsnitt 115) og Rt-2015-746 (avsnitt 48). Se også Ovchinnikov mot Russland, 16. desember 2010 (avsnitt 53) EMD-2004-24061, ­Tønsberg Blad AS mfl. mot Norge, 1. mars 2007 EMD-2004-510 (avsnitt 90), samt Erla Hlynsdóttir mot ­Island 10. juli 2012 EMD-2010-43380 (avsnitt 62).
  17. Rt-2014-1170 (avsnitt 92),
  18. Ibid (avsnitt 105 flg) og Bjørnar Borvik, Personvern og ytringsfridom, 2011 side 270.
  19. Rt-2014-152 (avsnitt 99) og Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 488.
  20. Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 488.
  21. Ibid.
  22. Ibid.
  23. Se blant annet Rt-2014-152 (avsnitt 101 flg).
  24. Se særlig Rt-2003-928 (avsnitt 44) og Rt-2015-152 (avsnitt 104).
  25. Rt-2014-152 (avsnitt 110).
  26. Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 489.
  27. Ibid.
  28. Ibid.
  29. Lingens v. Austria fra 1986 (avsnitt 46).
  30. Rt-2005-1677 (avsnitt 74) jf. Rt-2003-928 (avsnittene 41 og 57).
  31. Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 489.
  32. Ibid.
  33. Rt-2014-152 (avsnitt 115).
  34. Ot.prp. nr.22 (2008-2009) side 489.
  35. Ibid. Se også Rt-2002-764 og Rt-2003-1190 (avsnitt 81).
  36. EMDs dom av 7. februar 2012 Axel Springer AG mot Tyskland [EMD-2008-39954], Sidabras and Džiautas v. Lithuania, nos. 55480/00 and 59330/00, § 49, ECHR 2004-VIII) og Rt-2015-746 (avsnitt 72).
  37. Se: https://www.hollywoodreporter.com/tv/tv-news/netflix-letter-baby-reindeer-stalker-fiona-harvey-richard-gadd-1235962991/ (nedlastet 16.08.2024).
  38. Se eksempelvis Rt-2007-687 (avsnitt 56), Rt-2010-258 (avsnitt 43), som begge er sivilrettslige saker, men ­anvender straffelovens forbud mot krenkelse av privatlivets fred.
  39. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 150.
  40. Rt-2010-258 (avsnitt 51).
  41. Rt-2010-258 (avsnitt 54), sitert fra Rt-2007-687 (avsnitt 57 og 58).
  42. Rt-2010-258 (avsnitt 58).
  43. Rt-2010-258 (avsnitt 56).
  44. Harvey v Netflix side 10 flg. og 29 flg.
  45. Ibid.
  46. I saken som verserer for domstolene i California er det også fremmet krav om erstatning for skade på person (psykologisk skade), menerstatning og erstatning for personlige krenkelser, og skade av ikke-økonomisk art. Disse reguleres tilsvarende etter hhv. skadeserstatningsloven §§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-5. Disse faller utenfor ­omfanget av denne artikkelen etter plasshensyn.
  47. Se for eksempel LB.2013-180678.
  48. Hagstrøm, Erstatningsrett, 2. utg., s. 582.
  49. Rt-2011-769.
  50. Se eksempelvis LB-2013-67432.
  51. Intervjuet er allerede sett over 14 millioner ganger. Intervjuet er tilgjengelig her https://youtu.be/mK-isQXd_Qw?si=hM6II_2pTU4VMVbR.
Nicholas Foss Barbantonis
Portrett av Nicholas Barbantonis
Fabian Bjørnstad
Portrett av Fabian Bjornstad
Camilla Hagelien
Portrett av Camilla Hagelien