Leder

I skapet på mitt hjemmekontor er det lett å legge merke til bunken med tidsskrifter. De ligger midt i skapet, uten voldsom orden. Lov & Data har vært med meg siden jeg oppdaget fagfeltet, og bestemte meg for at Institutt for Rettsinformatikk (nå Senter for rettsinformatikk) var stedet for meg på juridisk fakultet. Tidsskriftets har vært og er et utsnitt av hva som beveger seg i grenselandet mellom IT og jus, sett fra perspektivet til personer som forholder seg til feltet daglig, i akademia og i praktisk arbeid. Idag gir Lov& Data et bilde av feltet på tvers av fire nordiske land. Å få bli del av tidsskriftet fremover er en oppgave jeg ser frem til med glede og ydmykhet.

På 90-tallet var fagfeltet fortsatt først og fremst for spesielt interesserte. I mine første år i arbeidslivet fikk jeg gjerne spørsmål fra andre jurister om hva i all verden det var man jobbet med innenfor dette området. Slik er det ikke lenger. Idag er det trolig langt flere som kan ha glede og nytte av innholdet i tidsskriftet.

Det er ingen tvil om at det store skiftet her var med GDPR i 2018. Personvern ble allemannseie, og interessen for vårt fagfelt økte.

Idag ser vi stor interesse for også nye regler på området. Som med GDPR er det i stor grad EUs regler som har betydning for oss idag. Regler om kunstig intelligens, med AI Act, og regler om informasjonssikkerhet, med NIS2 i spissen, vil påvirke virksomheter og personer fremover. Slik GDPR gjorde det, og fortsatt gjør det.

En utvikling vi ser fra 2018 er forholdet samfunnet har til EUs regler. Da GDPR trådte i kraft var det få som snakket om personopplysningsloven, personuppgiftslagen, Dataskyddslagen eller Databeskyttelsesloven. Det var i de fleste beskrivelser kun GDPR som ble omtalt. Før GDPR var det vel vanskelig å forestille seg at «mannen i gata» skulle kjennen navnet på en EU-forordning bedre enn sin egen lokale lov. Idag er dette ikke lenger vanskelig å se for seg. Jeg vil tippe at NIS2 og AI Act vil være langt mer kjent enn sine nasjonale varianter, også når de kommer på plass. Blant våre fire land er det per november 2024 ingen som har ferdigstilt nasjonale lover som implementerer direktivet NIS2, men til tross for dette ser vi mye som skrives om NIS2, og vi ser få som stiller spørsmålstegn ved om NIS2 er relevant. I en verden der virksomheter og personer er tett knyttet sammen over landegrenser er det tydelig at vi opplever noen regler som relevante uavhengig av implementeringsfarten til nasjonal lovgivning. Det blir interessant å følge utviklingen fremover på disse områdene, ikke minst her i Lov & Data.

I dette nummeret av Lov & Data har vi en meny med rikelig innhold fra områdene vi nettopp har sett på. I tillegg vil du som leser kunne se frem til flere artikler som tar for seg utviklingen de siste 40 år.

Korreksjon: I den trykte jubileumsutgaven var forfatter av «Jubileumsfesten fortsetter på lod.lovdata.no» falt bort. Forfatter er Sara Habberstad.