Kven må inkluderast digitalt?

Samla er det lagt til grunn at om lag 20 % av innbyggjarane i Noreg har ei form for fysisk eller psykisk funksjonsnedsetjing.^{(3)DFØs Innbyggerundersøkelse frå 2021 spørsmål AQ418} Av desse er det igjen 70 % som rapporterer at dei har utfordringar med bruk av teknologi.^{(4)Tilsynet for universell utforming av ikt: «Erfaringer med bruk av ikt-løsninger blant personer med funksjonsnedsettelser» 16. juni 2020, https://www.uutilsynet.no/kartlegginger/erfaringer-med-bruk-av-ikt-losninger-blant-personer-med-funksjonsnedsettelser/941}

Det er likevel ikkje slik at det berre er desse som har nytte av brukarsentrerte ikt-løysingar. Mange av tilpassingane er nyttige for alle. Det mest openberre er nok klarspråk og intuitivt brukargrensesnitt, men dei fleste av oss kjem i ulike samanhengar gjennom kvardagen og livet til å ha stor glede av universell utforming, då funksjonstap kan vere varig, mellombels og situasjonsbestemt.

Digital inkludering handlar ikkje berre om å endre brukaren, men også om å byggje gode og brukarsentrerte ikt-løysingar som er utforma på ein slik måte at flest mogleg kan ta dei i bruk.

Til dømes er det å vere døv eller ha tinitus tilstandar som gir varige utfordringar med høyrselen. Då er lyd som einaste informasjonskjelde problematisk. Den same utfordringa vil mange i kortare periodar, td. grunna ein øyreinfeksjon. Høyrselstap kan også vere situasjonsbestemt, typisk når vi er i eit støyande område eller ein stad det ikkje høver seg å spele av lyd.

Tilsvarande er td. demens, utviklingshemming og hjerneskade varige kognitive funksjonsnedsetjingar, men personar i td. livskriser som samlivsbrot og alvorleg sjukdom kan oppleve mange av dei same utfordringane. Tilsvarande kan stress og lite søv gje ein situasjonsbestemt redusert kognitiv funksjon.

Det same gjer seg gjeldande også for andre funksjonsnedsetjingar som syn, språk og motorikk. Dette viser at tiltak for digital inkludering er nødvendig for nokon, men bra for alle.

EU som motor for digital inkludering

Vi er midt i det EU har utropt som det digitale tiåret. Saman med mellom anna det digitale kompasset og EU-deklarasjonen om digitale prinsipp og rettar er målet å leggje til rette for digital transformasjon som møter både innbyggjaranes og verksemdenes behov på ein forsvarleg måte. Det er mellom anna legg vekt på digital inkludering som ein suksessfaktor for vellukka digitalisering av samfunnet og at alle skal kunne ta del i digitaliseringa.^{(5)European Declaration on Digital Rights and Principles for the Digital Decade (2023/C 23/01) Kapittel II} Dette, og tidlegare initiativ, har gjort EU til drivaren for regulering og standardisering på området.

Det første regulatoriske steget var EUs webdirektiv (WAD),^{(6)Directive (EU) 2016/2102 of the European Parliament and of the Council of 26 October 2016 on the accessibility of the websites and mobile applications of public sector bodies(7)Sjå Bärlund og Råsberg: «Nytt i nytt direktiv: EUs webdirektiv setter nye tilgjengelighetskrav til nettsteder og apper», Juridika Innsikt, 12. august 2022, https://juridika.no/innsikt/nytt-i-nytt-direktiv-eus-webdirektiv-setter-nye-tilgjengelighetskrav-til-nettsteder-og-apper} som innførte nye tekniske krav for appar, nettstadar, intranett og ekstranett i offentlege verksemder, samt krav om tilgjengelegheitserklæring for appar og nettstadar.

I EU tok WAD til å gjelde trinnvis for offentlege verksemder. Først 23. september 2019 for nettstadar som var publiserte 23. september 2018 eller seinare. Vidare tok regelverket til å gjelde for alle nettstadar uavhengig av publiseringstidspunkt 23. september 2020. Til sist tok regelverket til å gjelde for alle appar frå 23. juni 2021.

Prosessen med å ta WAD inn i EØS-avtalen vart noko forseinka, som gjorde at det ikkje tok til å gjelde i Noreg før 1. februar 2023.^{(8)Jf. Endr. i forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT)-løsninger del II} På Island er framleis ikkje WAD gjennomført i nasjonal, noko som har ført til at ESA har teke Island inn for EFTA-domstolen for brot på EØS-avtalen.^{(9)https://www.eftasurv.int/newsroom/updates/esa-takes-iceland-court-failing-implement-eea-rules-accessibility-public-websites}

EUs tilgjengelegheitsdirektiv (EAA)

Sjølv om EAA^{(10)Directive (EU) 2019/882 of the European Parliament and of the Council of 17 April 2019 on the accessibility requirements for products and services} vart banka gjennom i EU 2,5 år etter WAD, er det ikkje tvil om at desse direktiva går hand i hand. Begge stiller tekniske krav til universell utforming av ikt-løysingar, og ei vanleg misforståing er at WAD regulerer offentleg sektor, medan EAA regulerer privat sektor. I praksis er dette til ei viss grad riktig, men formelt regulerer EAA utvalde produkt og tenester – uavhengig av om dei er tilbydde av offentlege eller private verksemder. Det kan slik variere mellom land om pliktsubjekta er offentlege eller private aktørar. Særleg gjeld dette enkelte typar produkt og tenester knytt til transport.

Ei anna utbreidd misforståing, som eg til dels er med på å spreie tidlegare i denne teksten, er at EAA har som føremål å bidra til digital inkludering. Realiteten er at EAA hovudsakleg er eit indre marknad-direktiv og at føremålet er å leggje til rette for frihandel.^{(11)Sjå særleg EAA art. 1 og fortalens punkt 1} Dette forklarer kvifor EAA ikkje regulerer heile brukarreiser, som ville vore naturleg om EAA hovudsakleg var eit rettigheitsdirektiv. I staden regulerer EAA utvalde produkt, tenester og det felles-europeiske naudnummeret 112,^{(12)Jf. art. 2} noko som kan opplevast fragmentert, usamanhengande og inkonsekvent for sluttbrukarane.

Produkta som er omfatta av EAA er:^{(13)Jf. art. 2 (1)}

• Maskinvare- og operativsystem til datamaskiner for forbrukarar

• Betalingsterminalar

• Minibankar, billettmaskiner, innsjekkmaskiner og interaktive informasjonskioskar^{(14)Unnateke terminalar som er installerte som ein integrert del av køyretøy, fly, skip og rullande materiell.} når dei yter tenester som er omfatta av EAA

• Smarttelefonar ol. for forbrukarar

• Smartskjermar, dekodarar ol. for forbrukarar

• Lesebrett

Tenestene som er omfatta av EAA er:^{(15)Jf. EAA art. 2 (2)}

• Elektroniske kommunikasjonstenester^{(16)Unnateke reine maskin-til-maskin-tenester}

• Audiovisuelle medietenester

• Nettstadar, appar, elektroniske billettar, reiseinformasjon og interaktive sjølvbeteningsterminalar^{(17)Unnateke terminalar som er installerte som ein integrert del av køyretøy, fly, skip og rullande materiell brukt til passasjertransport} for transport i luft, skinner, buss og vatn^{(18)Unnateke transport i byar og forstadar, samt regionale transporttenester, der det berre er krav til interaktive sjølvbeteningsterminalar}

• Banktenester for forbrukarar

• E-bøker og tilhøyrande programvare

• E-handel

Dei tekniske krava kjem av EAA art. 4, som igjen viser til Vedlegg I. Her er det stilt opp ei rekkje overordna krav, slik som at informasjon skal vere tilgjengeleg via meir enn éin sensorisk kanal, automatar skal tilby tekst-til-tale-teknologi og moglegheit til å kople til personlege høyretelefonar og krav til klarspråk.

Desse tekniske krava skal også nyttast som krav til universell utforming etter anskaffingsforskrifta § 15-2 og forsyningsforskrifta § 11-2, i anskaffingar av varer og tenester som er regulerte av EAA.^{(19)EAA art. 24 (1), jf. direktiv 2014/24/EU art. 42(1) og direktiv 2014/25/EU art. 60(1)}

Krava i Vedlegg I kjenner vi i stor grad igjen frå operasjonaliseringa av WAD. Mange av krava er såpass overordna at det kan vere krevjande å operasjonalisere dei. Dette må sjåast i samanheng med at EAA byggjer på «den nye metoden», som vil seie at direktivet stiller opp overordna tekniske krav og ein referanse til harmoniserte standardar. Samsvar med dei harmoniserte standardane gir ein presumsjon om samsvar med dei overordna krava.^{(20)Jf. EAA art. 15 (1)} Samsvar med standarden er likevel ikkje einaste måten å møte dei tekniske krava, men i praksis vil det for dei fleste vere det enklaste, særleg mtp. å også møte krava til dokumentasjon av samsvar med krava i direktivet.^{(21)Jf. EAA Kapittel III, jf. Vedlegg IV, og Kapittel IV, jf. Vedlegg V}

Kommisjonen har gitt dei europeiske standardiseringsorganisasjonane eit mandat^(22)M587 for revidering av tre eksisterande^{(23)EN 301 549 Accessibility requirements for ICT products and services, EN 17161:2019 Design for All og EN 17210 Accessibility and usability of the built environment} og utarbeiding av tre nye^{(24)Ikkje-digital informasjon knytt til produkt, hjelpetenester til produkt og tenester, samt ein standard for naudkommunikasjon} standardar som skal harmoniserast. Allereie i mandatet var det lagt opp til ferdigstilling av standardane frå tre månadar til 1,5 år etter regelverket tok til å gjelde i EU. I skrivande stund er arbeidet delvis forseinka, noko som gir store utfordringar for både industrien og myndigheitsorgana i deira operasjonalisering av krava.

Med nokre unntak,^{(25)Unntaket for mikroverksemder som tilbyr tenester, jf. art. 4 (5) er særleg aktuelt} må dei økonomiske aktørane^{(26)Produsentar, autoriserte representantar, importørar og distributørar av produkt, samt tenestetilbydarar, jf. EAA art. 3 (21)} sikre at produkta og tenestene som er omfatta av direktivet – og som dei tilbyr, produserer eller gjer tilgjengeleg på marknaden – er i samsvar med dei tekniske krava.^{(27)Jf. EAA art. 4 (1)}

I tillegg til dei reint tekniske krava, stiller EAA også opp krav til at tenestetilbydarar utarbeider nødvendig informasjon i samsvar med Vedlegg V og forklarer korleis tenesta møter krava til universell utforming.^{(28)Jf. EAA art. 13} Produsentar av produkt må på same måte sikre at dei er i samsvar med krava, utarbeider teknisk dokumentasjon i samsvar med Vedlegg IV og påfører CE-merke viss produktet er i samsvar med krava.^{(29)Jf. EAA art. 7(30)Sjå også 2022/C 247/01 Commission notice – The ‘Blue Guide’ on the implementation of EU product rules 2022} Importørar og distributørar har også ei plikt til å kontrollere at produsenten etterlever sine plikter.^{(31)Jf. EAA art. 8 og 9}

I den grad økonomiske aktørar ikkje klarer å gjere tiltak for å kome i samsvar med krava pliktar dei å med ein gong informere myndigheitsorganet.^{(32)Jf. EAA art. 7 (8), 9 (8), 10 (5) og 13 (4)}

Unntak

Som vanleg er det ingen reglar utan unntak. Viss vi ser vekk frå dei meir spesielle unntaka,^{(33)Til dømes ulike unntak for mikroverksemder og konkrete former for innhald på nettstadar og appar, jf. EAA art. 2 (4)} stiller EAA i utgangspunktet opp to generelle unntak som kan krevjast av alle økonomiske aktørar for alle produkt og tenester som oppfyller vilkåra.^{(34)Jf. EAA art. 14} I begge tilfelle må den økonomiske aktøren dokumentere kvifor unntak gjer seg gjeldande og gjere dokumentasjonen tilgjengeleg for myndigheitsorganet på førespurnad.^{(35)Jf. EAA art. 14 (2) og (3)}

Marknadsovervaking og tilsyn

Med krav kjem også kontroll og myndigheitsorgan. EAA stiller krav om marknadsovervaking med produkt^{(36)Jf. EAA kapittel VIII} og tilsyn med tenester^{(37)Jf. EAA kapittel IX}. Dette inneberer mellom anna kontroll av om produkt og tenester er i samsvar med dei tekniske krav, dokumentasjonen av desse, samt om vilkåra er oppfylte for eventuelle unntak som er gjort gjeldande.

Direktivet gir myndigheitsorgana slagkraftige verktøy, slik som pålegg om å rette feil på produkt og trekkje produktet frå marknaden. I siste omgang kan dei gje produktet marknadsnekt og varsle Kommisjonen og dei andre medlemslanda.^{(38)Jf. EAA art. 20}

EAA art. 29 slår fast at det skal vere høvelege og effektive verktøy for å sikre samsvar med krava til produkt og tenester, inkl. klage og domstolstilgang. Vidare slår art. 30 fast at ein nasjonalt skal etablere føringar for sanksjonar og at desse skal vere effektive, proporsjonale og avskrekkande. Dette heimlar mellom anna bøter. Utmåling må sjåast i samanheng med fortalens (98), som slår fast at sanksjonane skal vere så strenge at dei ikkje fungerer som eit alternativ til å møte krava.

Status for gjennomføring av EAA i Norden

For EU-landa Sverige, Danmark og Finland tok EAA til å gjelde 28. juni 2025.

EAA er enno ikkje teke inn i EØS-avtalen og det er slik framleis uklart kva tid det skjer og slik når regelverket tek til å gjelde for EFTA-landa.

For EFTA-landa Noreg og Island er situasjonen annleis. EAA er enno ikkje teke inn i EØS-avtalen og det er slik framleis uklart kva tid det skjer og slik når regelverket tek til å gjelde for EFTA-landa.

I Noreg er det Kultur- og likestillingsdepartementet som er ansvarleg for gjennomføringa av EAA. Her har arbeidet i praksis stått stille sidan høyringa hausten 2021. Bakgrunnen for dette er særleg usikkerheit kring om EAA er eit minimumsdirektiv eller totalharmoniserande, og kva det vil seie for verkeområdet for dagens regelverk^{(39)Forskrift om universell utforming av ikt-løsninger har til dels vidare verkeområde enn EAA, særleg for automatar} og forholdet til FN-konvensjonen for menneske med nedsett funksjonsevne (CRPD).

Forseinka EFTA-gjennomføring har likevel ikkje noko å seie for norske og islandske verksemder som har ein marknad i EU for sine produkt og tenester. Desse må tilpasse seg krava i EAA for å framleis ha tilgang til marknaden i EU. I mangel på ferdige harmoniserte standardar må desse etter beste evne setje seg inn i dei nasjonale føringane i EU-landa dei opererer i, basert på dei overordna krava i Vedlegg I, og om mogleg støtte seg til siste versjonsnummer av standardane som er under revisjon.