Høyesterett med avklaringer om medias bruk av verk

Den 2. juni 2022 publiserte Høyesterett sin avgjørelse i sak med saksnummer HR-2022-1113-A mellom Advokatfirmaet Rogstad AS («Rogstad») og avisen Verdens Gang AS («VG»). Konflikten oppstod da VG i en serie kritiske nyhetsartikler publiserte fotografier fra advokatfirmaets nettside og facebookprofilen til én av advokatfirmaets ansatte uten samtykke. Partene var i saken enige om at bildene var fotografiske bilder beskyttet etter åndsverkloven («åvl») § 23. Utgangspunktet er da at det kreves samtykke for å publisere fotografiene. Tvistespørsmålet i saken var om bruken var hjemlet i en av unntak-/avgrensningsreglene i åndsverksloven, henholdsvis i sitatregelen i § 29 (sitatregelen) eller tvangslisensen i § 36 andre ledd for bruk av fotografiske verk som har tilknytning til en dagshending uten å inngå i den.

Høyesterett tok først stilling til forholdet mellom åvl §§ 29 og 36 andre ledd. Selv om begge reglene er hjemlet i kapittel 3, er sitatretten i åvl § 29 en såkalt «fribruksregel» som ikke forutsetter vederlag for bruk. Motsetningsvis kan opphaver kreve vederlag for bruk hjemlet i tvangslisensen i § 36 andre ledd. Spørsmålet var om de to bestemmelsene utgjør selvstendige avgrensningsregler uten noen innbyrdes sammenheng eller om § 36 annet ledd er en spesialregel som går foran § 29 og skal anvendes så langt vilkårene i bestemmelsen er oppfylt.

Førstvoterende fastslår, med henvisning til forarbeidene, at § 36 er en «spesiell sitatregel som utvider medias rett til å gjengi visuelle verk». Høyesterett ser det slik at denne utvidede retten kompenseres ved rettighetshaverens rett på vederlag for bruken. Bestemmelsen er dermed egnet til å «balansere hensynene til informasjons- og ytringsfriheten – som er en bærebjelke i sitatretten – og rettighetshaverens legitime interesse i å få betalt for bruken.» Høyesterett konkluderer med at når man er i området for regelen om dagshendinger i § 36 andre ledd, så er det denne avgrensningsregelen som må komme til anvendelse, og ikke den alminnelige sitatretten i § 29. Høyesterett presiserer likevel at det kan tenkes tilfeller der media kan ha adgang til å sitere visuelle verk etter § 29, f.eks. ved kortere utdrag fra filmverk eller der andres verk omtales i forbindelse med allmenn kunstkritikk, debatt, forskning eller som ledd i faglige vurderinger.

Det neste spørsmålet var om vilkårene for bruk etter § 36 andre ledd faktisk var oppfylt. Bestemmelsen angir:

«Også et offentliggjort kunstverk, offentliggjort fotografisk verk eller offentliggjort filmverk som har tilknytning til dagshendingen uten å inngå i den, kan på samme vilkår som i første ledd gjengis mot vederlag. Dette gjelder ikke verk som er skapt i ervervsvirksomhet med henblikk på gjengivelse i media.»

Høyesterett starter med en tolkning av vilkåret «dagshending». Førstvoterende forstår dagshendingsvilkåret slik at ikke bare nylig hendelser omfattes, og søker støtte for dette i EU-domstolens avgjørelser i sakene C-516/17 (Spiegel Online) og C-145/10 (Painer). Undersøkende journalistikk må også omfattes fordi krav om forhåndssamtykke ellers ville kunne begrense det journalistiske innholdet. Grensedragningen for hva som er en dagshending må videre bero på hvor sterkt hensynet til informasjons- og ytringsfriheten gjør seg gjeldende. I den foreliggende saken mente Høyesterett at man befant seg i kjernen av undersøkende journalistikk av stor allmenn interesse. Dagshendingsvilkåret var derfor «klart» oppfylt.

Gjengivelsen gikk heller ikke lenger enn «formålet betinger». Førstvoterende så en «klar saklig sammenheng» mellom fotografiene og teksten, og mente at fotografiene bidro til å belyse innholdet i saken.

Videre tok Høyesterett for seg om gjengivelsen av fotografiene var i tråd med «god skikk». Høyesterett fant her at det kunne gjøres visse innvendinger noen av endringene som var foretatt og mot mangelfulle kildehenvisninger. Sett opp mot sakens store allmenne interesse fant Høyesterett likevel at vilkåret var oppfylt.

Til sist vurderte Høyesterett om et krav om betaling av vederlag ville være i strid med EMK artikkel 10, noe Høyesterett kortfattet avviste.

Resultatet ble at fotografiene kunne brukes uten forhåndssamtykke, men det forutsetter betaling av vederlag, jf. åvl § 36 andre ledd. Saken går nå tilbake til lagmannsretten for utmåling av vederlaget.

Du kan lese saken med saksnummer HR-2022-1113-A i Lovdatas database her.