Oslo tingrett: ny dom om opphavsrett til undervisningsprogram

Den 31. mars 2023 avsa Oslo tingrett dom i en sak mellom Handelshøyskolen BI (heretter «BI») og tidligere professor ved BI, Paul Anders Moxnes. Tvisten dreide seg om rettighetene til undervisningsprogrammet «Samspill og ledelse», som Moxnes hadde fagansvar for i perioden 1992 til 2011 og som BI har fortsatt å tilby etter Moxnes gikk av med pensjon i 2011. Moxnes fremmet krav om vederlag for BIs bruk av undervisningsprogrammet samt krav om navngivelse.

Det første spørsmålet retten måtte ta stilling til var om undervisningsprogrammet er vernet som åndsverk, altså om programmet har verkshøyde etter åndsverkloven § 2. BI anførte at konsepter og metoder ikke kan ha vern som åndsverk. Moxnes på sin side hevdet vern for strukturen og opplegget i undervisningsprogrammet, og ikke faglige synspunkter eller vitenskapelige teorier. Retten fant at undervisningsprogrammets konkrete sammensetning av øvelser og forelesninger mv. var et resultat av frie og kreative valg, og at undervisningsprogrammet derfor var vernet som åndsverk.

Det neste spørsmålet var om programmet som BI har tilbudt de senere årene, er det samme som Moxnes utviklet. Opphavsrett er ikke til hinder for at noen utvikler nye og selvstendige verk. Retten fant etter en konkret vurdering at selv om programmet var blitt endret og pensum var byttet ut, kunne en likevel gjenfinne elementer som var vernet på Moxnes’ hånd. Hovedtemaene og flere av modulene var fortsatt de samme. Retten mente at det kunne i høyden være tale om en bearbeidelse, men heller ikke bearbeidelser kan brukes i strid med opphavsretten til originalverket etter åndsverkloven § 6.

Videre fant retten at BI hadde gjort verket tilgjengelig for allmennheten ved å dele undervisningsprogrammet med noen tusen studenter. Det ble blant annet vektlagt at BI hadde handlet i kommersiell hensikt.

Retten fant altså at BIs bruk av undervisningsprogrammet krever enten samtykke eller rettighetsovergang fra Moxnes. Det var ikke avtalt noe uttrykkelig om rettighetsovergang mellom BI og Moxnes, og retten tok derfor utgangspunkt i Knophs maksime, som sier at «prinsipalen vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig, hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mer».

Det har vært omdiskutert i hvilken grad en rettighetsovergang vil være rimelig og nødvendig for vitenskapelig ansatte i universitetssektoren, noe retten kommer inn på under henvisning til en innstilling fra Immaterialrettsutvalget fra 2003. Ifølge denne innstillingen viser praksis at Knophs maksime ikke uten videre gjelder i universitetssektoren. Samtidig konstateres det også at denne praksisen ikke er til hinder for at man også i universitetssektoren kan konstatere at det etter gjeldende rett skjer en rettighetsovergang i spesielle situasjoner med velbegrunnede behov.

Retten fant etter en konkret vurdering at det i denne saken hadde skjedd en rettighetsovergang, og la vekt på at Moxnes’ primære arbeidsoppgave mens han var ansatt var å utvikle undervisningsprogrammet. Retten vektla også at saken ikke gjelder rettigheter til forskningsarbeider, et undervisningsprogram som tilbys som del av BIs kommersielle virksomhet. Dermed fant retten at BI hadde fått en ubegrenset og vederlagsfri rett til bruk av programmet i sin virksomhet.

Moxnes’ navngivelsesrett etter åndsverkloven § 5 var imidlertid i behold, og BI ble dermed dømt til å navngi Moxnes ved bruk av undervisningsprogrammet.

Dommen er rettskraftig og har saksnummer 22-095448TVI-TOSL/04. Dommen er i skrivende stund ikke tilgjengelig i Lovdatas database.

Endringer i varemerkeloven

Den 1. mars trådte endringer i varemerkeloven i kraft. Endringene gjennomfører varemerkedirektivet (EU) 2015/2436, som ble vedtatt i EØS-komiteen 7. februar 2020. Endringene medfører også at Norge tiltrer Singaporetraktaten om varemerkerett, som forenkler formelle krav til varemerkeregistreringer. Noen av de mest sentrale endringene nevnes i korte trekk nedenfor.