AI Act

AI Act oppstiller primært transparensforpliktelser, herunder krav om at deepfakes og annet syntetisk eller manipulert innhold i visse tilfeller skal opplyses om som sådan, jf. artikkel 50. Forordningen etablerer likevel ingen privatrettslig enerett til egen stemme, og gir derfor ikke i seg selv et direkte håndhevingsgrunnlag mot kommersiell AI-generert stemmeimitasjon.

Personvernforordningen (GDPR)

GDPR kan i mange tilfeller være et mer praktisk relevant regelsett. En persons stemme vil normalt være en personopplysning dersom den kan knyttes til en identifiserbar fysisk person, jf. artikkel 4 nr. 1. Innsamling, lagring, bruk og formidling av stemmeopptak eller stemmeimitasjoner vil typisk utgjøre behandling, jf. artikkel 4 nr. 2. Slik behandling krever behandlingsgrunnlag, jf. artikkel 6, typisk samtykke eller berettiget interesse, hvor sistnevnte forutsetter en konkret interesseavveining.

Dersom stemmen behandles ved særskilte tekniske midler med sikte på entydig identifikasjon, kan den falle inn under biometriske personopplysninger, og da kan artikkel 9 komme til anvendelse med et skjerpet vern og et snevrere sett av behandlingsgrunnlag.

Mangler behandlingsgrunnlag, kan den registrerte kreve sletting, jf. artikkel 17, og i relevante tilfeller også retting, jf. artikkel 16. I mange praktiske situasjoner vil også protestretten etter artikkel 21 og retten til begrensning etter artikkel 18 være sentrale. Ved økonomisk tap kan artikkel 82 om erstatning være relevant, forutsatt at vilkårene er oppfylt.

GDPR kan dermed gi grunnlag for å angripe visse former for uautorisert stemmeimitasjon. Samtidig vil håndheving i praksis ofte være krevende, særlig der aktørene er anonyme eller befinner seg utenfor jurisdiksjonen.

Digital Services Act (DSA)

DSA etablerer heller ikke et selvstendig privatrettslig grunnlag for å stanse AI-baserte stemmeimitasjoner. Forordningen regulerer i stedet plattformansvar og prosesser for håndtering av innhold, og oppstiller blant annet risikoreduserende tiltak for svært store nettplattformer og svært store nettbaserte søkemotorer, jf. artikkel 34 og 35. I denne sammenheng nevnes tiltak som kan bidra til å identifisere manipulert lyd, bilde eller video.

Stortingets utredningsseksjon har i 2024 pekt på at DSA artikkel 16 kan gi en prosessuell håndhevingsmulighet, ved at den etablerer en varslings- og handlingsmekanisme for innhold som påberopes å være ulovlig.^{(2)Stortingets utredningsseksjon, «Lovregulering av deepfakes», 2024, s. 34-35. https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/utredningsseksjonen/utredningsnotater/2024/utredningsnotat---lovregulering-av-deepfakes-2024035.pdf} Om en stemmeimitasjon er «ulovlig innhold» beror imidlertid på om den krenker et underliggende forbud eller en rettighet, for eksempel varemerkerett, personvernregler, strafferettslige regler eller den ulovfestede læren om personlig særpreg. DSA gir dermed en kanal for håndtering, men ikke i seg selv svaret på hva som er ulovlig. Dette peker mot et behov for å vurdere dels om særskilt regulering bør etableres, dels hvilke privatrettslige verktøy som allerede finnes i norsk rett, herunder varemerkerett og vern av personlig særpreg.

Kan egen stemme registreres som varemerke?

Et lydmerke er et varemerke som består av lyd, for eksempel en melodi, uttalelse av et ord eller lignende. Fra 2023 åpnet man i norsk rett for at slike merker kan registreres og gis varemerkebeskyttelse. Endringen ble gjennomført for å harmonisere norsk regelverk med varemerkedirektivet 2015/2436.^{(4)Prop.43 LS (2019-2020) s. 18 og 35.} Som følge av dette fjernet man det tidligere kravet i varemerkeloven § 14 om at et varemerke må kunne gjengis grafisk, og det ble presisert i § 2 at «lyder» kan utgjøre et varemerke.

Varemerkebeskyttelse er likevel ikke helt fritt frem. Vilkårene i § 14 må fortsatt være oppfylt for registreringen, herunder at varemerket må kunne gjengis på en slik måte at myndighetene og allmennheten «klart og tydelig kan avgjøre gjenstanden for den beskyttelse merkehaveren gis», og merket må ha «særpreg».

Som denne artikkelen vil vise, innebærer disse vilkårene betydelige begrensninger for det vernet stemmen gis etter varemerkeretten.

Det første vilkåret om at registreringen klart og tydelig må avgrense varemerkets gjenstand, innebærer at varemerkebeskyttelsen knytter seg til det konkrete lydtegnet slik det er gjengitt og avgrenset i registeret, og ikke til en mer generell enerett til vedkommendes stemme som identitetskjennetegn. Dette skyldes at en varemerkeregistrering er en presis og uttømmende angivelse av hva som er beskyttet.^{(5)C-273/00 avsnitt 55 og varemerkedirektivet (EU) 2015/2436 fortalepunkt 13.}

Det er dermed kun det som uttales i den registrerte lydfilen som er vernet, og ikke hele stemmen i seg selv. For eksempel vil McConaugheys stemme etter norsk varemerkerett kun ha vern for den innspilte lyden «alright, alright, alright», og ikke nødvendigvis mot generelle etterligninger av hans stemme.

Kravet til særpreg begrenser også hvilke personer som kan registrere stemmen sin som varemerke. Dette skyldes at vilkåret kun er oppfylt dersom en gjennomsnittlig forbruker (omsetningskretsen) kan oppfatte lydmerket som et kjennetegn for kommersiell opprinnelse, altså gjenkjenne at det signaliserer en bestemt næringsdrivende.^{(6)C-329/02 SAT.2 avsnitt 41, T-331/12 Sartorius avsnitt 18, LB-2014-95107.} I praksis betyr dette at særpreg ofte vil være vanskelig å dokumentere for privatpersoner uten et etablert kommersielt renommé. For eksempel forklarer EUIPN i sin veileder at der stemmen i et lydmerke er ugjenkjennelig, og vedkommende også uttaler et ord uten særpreg, så vil kravet til særpreg normalt ikke være oppfylt. Dette illustreres ved en lydfil av stemmen til en udefinert mann som uttaler ordene «premium quality».^{(7)EUIPN European Union Intellectual Property Network, «Common communication. New types of marks: Examination of formal requirements and grounds for refusal», 2021 s. 6. https://euipo.europa.eu/tunnel-web/secure/webdav/guest/document_library/contentPdfs/EUIPN/CP11/common_communication_cp11_en.pdf} Derimot vil en kjent person, som nevnt, langt oftere kunne oppfylle kravet, slik USPTO tilsynelatende mener McConaughey gjør ved å uttale det forholdsvis vanlige ordet «alright» tre ganger. For folk flest vil derfor varemerkeretten ikke være et anvendelig rettslig verktøy for å beskytte egen stemme.

Gjennomgangen viser at det er mulig å oppnå varemerkebeskyttelse for egen stemme, men at vernet i praksis vil være begrenset til en kort lydfil av stemmen og hovedsakelig for personer som allerede er kjent i offentligheten. Varemerkeretten fremstår derfor som et mindre egnet verktøy for å beskytte stemmen.

Vil et registrert lydmerke gi tilstrekkelig vern mot AI generert bruk?

Når en lydfil er registrert som lydmerke, har innehaveren enerett til å bruke merket i næringsvirksomhet. Innehaveren kan kreve stans, samt erstatning og eller vederlag, ved bruk av identiske eller forvekselbare tegn, jf. varemerkeloven § 4 jf. §§ 57 og 58.

Spørsmålet er i hvilken grad dette treffer AI genererte stemmeimitasjoner.

Vernet kan i prinsippet også ramme syntetisk tale, siden muntlig bruk av tegnet regnes som bruk, jf. varemerkeloven § 4 fjerde ledd. I praksis vil vurderingen typisk knytte seg til om den AI-genererte stemmen brukes utad i tilknytning til tilbud av varer eller tjenester, eller i reklame, jf. varemerkeloven § 4 tredje ledd bokstav b og d. Tyngdepunktet ligger derfor i resultatet, altså om stemmen brukes i kommersiell kommunikasjon på en måte som fungerer som kjennetegn, eller på annen måte rammer varemerkets funksjoner, særlig opprinnelsesfunksjonen.

Tyngdepunktet er med andre ord output, altså om den AI-genererte stemmen brukes i kommersiell kommunikasjon på en måte som fungerer som kjennetegn, eller på annen måte rammer varemerkets funksjoner, særlig opprinnelsesfunksjonen.

Dette illustreres av Getty Images v Stability AI [2025] EWHC 2863 (Ch), hvor omfattende likhetstrekk i genererte bilder ikke i seg selv var tilstrekkelig til å konstatere varemerkeinngrep.^{(8)Getty Images v. Stability AI [2025], avsnitt 398. https://www.judiciary.uk/judgments/getty-images-v-stability-ai/} Inngrep ble i realiteten bare konstatert der resultatet faktisk inneholdt Gettys kjennetegn, som vannmerket. Overført til lydmerker tilsier dette at det i praksis ofte må foreligge en svært nær gjengivelse av det registrerte lydtegnet for at det skal være realistisk å konstatere inngrep. Samtidig er analogien ikke fullstendig, fordi sammenligningen av lydmerker naturligvis vil ha et tyngdepunkt i den fonetiske vurderingen, altså hvordan tegnene oppfattes ved lytting, herunder intonasjon og variasjon i tonehøyde.^{(9) Se eksempelvis EUIPO Trade Mark Guidelines for Examination in the Office, Part C Opposition, v.1.3 på side 1019 flg., https://guidelines.euipo.europa.eu/binary/2302857/2000180000.} Dette kan gi et annet bevis- og vurderingsbilde enn ved rent visuelle kjennetegn.

Varemerkeretten kan dermed gi et visst vern mot AI-generert innhold som er identisk med eller forvekselbart med lydmerket. I praksis vil slike inngrep ofte være vanskelige å påvise og håndheve, fordi resultatet varierer mellom genereringer og fordi vurderingen av forvekslingsfare vil avhenge av konkret brukskontekst og dokumentasjon av hvordan lyden faktisk er brukt i markedet.

Konklusjonen er at registrering av egen stemme som lydmerke gir et snevert og situasjonsavhengig vern, og sjelden vil være tilstrekkelig som selvstendig grunnlag mot AI baserte stemmeimitasjoner.